Under ser du ope brev BKSF skreiv til politikarar og almennheita for å få bevare linja for Kunst, design og arkitektur ved Hafstad vidaraegåande skule og ved Voss Gymnas. Dette var del av ein storstilt mobilisering av aktørar i heile Vestland fylke, og førte til at studietilboda vart bevart.

Ope brev

Vi treng fullverdige studietilbod i kunst, design og arkitektur i Førde og på Voss! Fylkeskommunen kjem med framlegg om å leggje ned og redusere fleire vidaregåande utdanningstilbod i Vestland. Bildende kunstneres forening Hordaland (BKFH), Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane (BKSF) og Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge (NKVN) seier NEI til «omforming» og nedlegging av studietilboda for kunst, design og arkitektur (KDA) ved Hafstad vidaregåande skule i Førde og ved Voss gymnas, på Voss.

Kunsten har ein eigenverdi. Kunst skal ikkje oppfylle eit mål eller tene ei spesiell sak. Men kunst kan røre ved tankar og kjensler, skake på inngrodde førestillingar, bevisstgjere og endre menneske. Det finnast ikkje ein fasit i visuell kunst. Er det noko vi treng i samfunnet vårt i dag så er det nye måtar å sjå, gjere og tenkje på. KDA er ei 3-årig vidaregåande utdanning som gjev generell studiekompetanse, slik at elevane kan søkje opptak til dei fleste studiar og høgskuler.

Når regjeringa har arbeid med fagfornying har det vore eit ønskje å styrke dei praktiske og estetiske faga og sørgje for at innovasjon og entreprenørskap vektleggjast i dei nye læreplanane. I ny læreplan for KDA står blant anna desse kompetanseområda sentralt: kritisk tenking, problemløysing, kreative og systematiske arbeidsmåtar, analytisk evne, etisk bevisstheit og arbeid med innovative og berekraftige løysningar (Udir, 2020). Dette er i tråd med anbefalingane i NOU 2019:25 og regjeringa sine ønskje.

I tillegg til dei opplagte studievala som kunst- og designfag, industridesign og arkitektur vil elevanes estetiske og innovative kunnskap kunne nyttast i eit spekter av andre fagområde og utdanningar. Her kan nemnast ingeniør, landskapsarkitekt, interiørarkitekt, læraryrket, barnehagetilsette, helsefagyrker, forskarar, yrke som planlegg infrastruktur og mange fleire. Å tenkje «utanfor boksen» er eit pluss og ei føresetnad i dei visuelle estetiske faga.

Hafstad vidaregåande skule i Førde har dei siste åra hatt det einaste offentlege studietilbodet i tidlegare Sogn og Fjordane i kunst, design og arkitektur (KDA), og Voss gymnas har vore einaste linje for dette studietilbodet i indre del av tidlegare Hordaland. Tenkjer ein i Vestland fylkeskommune at 15-16-åringar frå indre distrikt og distrikt nord for Sognefjorden, som ønskjer denne fullverdige utdanninga, skal flytte til Eikelandsosen i Bjørnarfjorden kommune for å gå på Fusa vidaregåande skule, eller til Bergen for å kunne gå på Olsvikåsen vidaregåande skule eller Årstad vidaregåande skule? Vi forstår at mange studentar (over 18 år) må flytte til meir sentrale strøk for å få den utdanninga dei treng. Men at 15-16-åringar skal måtte flytte så langt frå foreldre og heim for å få ei vidaregåande utdanning som passar evnene og interessene deira vil vere tragisk!

Om denne nedlegginga vil gjennomførast vil det vere eit ran av moglegheiter frå dei unge i distrikta nord og øst i Vestland fylke. I realiteten vil dei ikkje få sjans til å ta denne utdanninga. Dette samsvarer ikkje med det som står i Vestland fylkeskommunes nye strategiplanen for vidaregåande opplæring: Retten til opplæring skal ikkje berre vere ein rett til eit opplæringstilbod, men og til eit innhald som kvalifiserer elevane og lærlingane til ei deltaking i samfunnet, arbeidslivet og i høgare utdanning. Fylkesrådmannen meiner at ei likeverdig opplæring må vere ei opplæring som gir ungdom og vaksne like moglegheiter til opplæring, uavhengig av evne og føresetnadar, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etnisk tilhøyrsle, buplass, familien si utdanning eller heimen sin økonomi.

Sogn og Fjordane og indre Hordaland har hatt ein lang tradisjon og historie innan kunst, handverk og design. Men BKFH, BKSF og NKVN erfarer at det blir stadig vanskelegare å bu og arbeide som profesjonelle visuelle kunstnarar i distrikta i Vestland, spesielt nord for Sognefjorden. Dei visuelle kunstnarane som bur der nå gjer det ofte berre på grunn av familietilknyting og oppvekst i området. Kven skal flytte tilbake som profesjonelle visuelle kunstnar til distrikta i Vestland, når dei unge ikkje ein gong får høve til å ta vidaregåande utdanning i desse faga i rimeleg nærleik til heimplassen? Dersom vi ønsker å ha eit mangfald i kulturlivet, av profesjonelle aktørar, og ha gode fagmiljø innan skapande kunst, arkitektur, design, og andre kunstfaglege miljø i heile Vestland, så må det leggjast til rette for dette.

Det ligg eit ansvar hjå fylkeskommunen å leggje til rette for rekruttering til ein framtidig kunst- og kulturscene i heile fylket. Dette gjeld òg ansvar for å gjere studietilbodet kunst, design og arkitektur kjend, og vise søkjarane kva moglegheiter dette studietilbodet kan gje.

Samfunnet treng kunstnarar med lokal forankring! Desse faga treng heller å bli styrka enn å bli redusert. Menneske har alltid hatt behov for kunst og kultur. Innsparinga i kroner ved ei nedlegging av studietilbodet kunst, design og arkitektur ved Hafstad vidaregåande i Førde, og på Voss gymnas, ville bli eit for stort tap for den enkelte elev som treng tilbodet, og sett i ein større samanheng – for lokalsamfunn og region.

Stad, Bergen og Breim, 20. november 2020

Karina Siegmund, regionleiar i Norske kunsthåndverkere Vest-Norge (NKVN)

Agnes Nedregård, styreleiar i Bildende kunstneres forening Hordaland (BKFH)

Aud Marit Skarrebo Holmen, styreleiar i Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane (BKSF)

Bergen Kunsthall, Bergen
Tirsdag 8. september 2020, kl. 10:00 – 16:30
Lunsj serveres kl. ca 12:00 – 12:50

«Norske billedkunstnere i nytt landskap – samarbeid og utvikling i nye regionale strukturer»

DEL 1 – Regionreformen (kl. 10:00)

10:00
Registrering og kaffe

10:10
Velkommen/ introduksjon
Gyrid Garshol, daglig leder NBK

10:15
Situasjonen til billedkunstnerne i Vestland
Agnes Nedregård, styreleder Bildende Kunstneres forening Hordaland og Aud Marit Skarrebo Holmen, styreleder Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane

Pause / kaffe

11:00
Presentasjon av Norske Kunstforeninger – utfordringer og muligheter i den nye regionen
Lena trydal, redaktør/kommunikasjonsrådgiver Norske Kunstforeninger

11:15
Om institusjonsnettverket Kunstsentrene i Norge
Merete Hovdenak, daglig leder Kunstsentrene i Norge

11:30
Status regionreform på Kulturområdet
Stian Jean Opedal Davies, leder av Hovedutval for kultur, idrett og integrering Vestland Fylkeskommune

Lunsj: ca. kl 12:00 – 12:50

12:50
Praktiske konsekvenser knyttet til Regionreformen og muligheter for å styrke regional kunstnerpolitikk
Ruben Steinum, styreleder i Norske Billedkunstnere

13:10
En Kulturkommunes ansvar og visjoner
Katrine Nødtvedt, Byråd for kultur, mangfold og likestilling Bergen kommune

13:30
Panelsamtale

Pause / kaffe

BKSF har saman med Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Hordaland Kunstsenter, Bildende Kunstneres Forening Hordaland, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge og Sogn og Fjordane Fylkeskommune forfatta et skriv om kunst i offentlege rom og korleis kommunane kan få hjelp i høve dette.

Fylkeskommunen har sendt skrivet ut:

Seminar: Kunst i offentlege rom

Påmelding på Sogn og Fjordane Fylkeskommune si nettside: https://www.sfj.no/vil-loefte-kunst-i-offentlege-rom.6233303-337387.html

Kvifor er kunst i offentlege rom viktig? Korleis bruke kunst i stadutvikling? Kva må til for at kunst skal bli ein naturleg del av planarbeid og ved utbygging? Kva ressursar finst på feltet? Og korleis kan vi inkludere mange og rett i lokale prosjekt?

Dette er nokre av spørsmåla vi søkjer svar på når Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge, Sogn og Fjordane Kunstlag, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og fylkeskommunen inviterer til seminar om kunst i offentlege rom i festsalen i Førdehuset 19. september.

Program

kl. 09.30 Registrering og kaffi

kl. 10.00 Opning

Velkomen ved Jenny Følling, fylkesordførar,

Kunstnarleg musikkinnslag ved Lillian Samdal,

Presentasjonsrunde

kl. 10.30 Kvifor kunst i offentlege rom?

Per Morten Ekerhovd, ny fylkesdirektør for kultur, idrett og inkludering i Vestland fylke,

Truls Ramberg, kurator i kunstseksjonen i KORO,

Britt Smelvær, kunstnar med røter i Sogn og Fjordane

Spørsmål og innspel

kl. 12.00 Lunsj

kl. 13.00 Kunst og design i lokalsamfunnsutvikling

Tone Einelia, prosjektleiar for «Levande lokale» i Lærdal

kl. 13.45 Auka kunstfagleg og kulturelt medvit ved stadutvikling og

utsmykking

Petra Rahm, biletkunstnar og prosjektleiar for kunst i det offentlege rom ved

Hordaland kunstsenter

kl. 14.15 Sogn og Fjordane Kunstmuseum som ressurs i arbeidet med kunst i

offentlege rom

Hanne Storm Ofteland, avdelingsdirektør ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum

kl. 14.30 Pause

kl. 14.45 «Så snart eit kunstverk blir plassert i det offentlege rom,

involverer det fleire og angår andre»

Christel Sverre, Kunstbanken Hedmark kunstsenter / prosjektleiar og kunstnarisk konsulent

for KORO

kl. 15.15 Spørsmål og innspel

kl. 15.30 Endring gjennom undring

Bjørn Are Vollstad, arkitekt og kjartanistansk diplomat, skribent og undringsagent

kl. 15.55 Takk for i dag

Endringar kan forekomme

Innleiarar:

Truls Ramberg, KORO: Produsent, forvaltar og formidlar av kunstprosjekt. KORO er statens fagorgan for kunst i offentlege rom og har som hovudoppgåve å sikre at flest mogleg skal kunne oppleve kunst av høg kvalitet i offentlege inne- og uterom over heile landet. Ramberg er kurator i KORO og vil innleie om KORO sine ressursar og om korleis kunst kan nyttast i by- og stadutvikling.

Britt Smelvær: Kunstnar med røter i Sogn og Fjordane. Smelvær vaks opp i Øvre Årdal, men har budd det meste av sitt vaksne liv i Danmark. Smelvær har produsert offentlege kunstverk i fylket, har hatt mange utstillingar og bidratt med utsmykkingar fleire stader i Norden. Britt Smelvær er ein av dei firekunstnarane som stilte ut under den første Vevringutstillinga, i 1979.

Dei fire første kunstnarane har stilt ut kvart tiande år og er tilbake under årets Vevringutstilling 20.-22. september. Smelvær er også aktuell med utstilling på Kystmuseet i Flora fram til slutten av september.

Per Morten Ekerhovd: Kunstvisjonar for nye Vestland fylke. Ekerhovd blir fylkesdirektør for kultur, idrett og inkludering i nye Vestland fylkeskommune. Han vil fortelje om sine visjonar når det gjeld satsing på kunst i nye Vestland fylke. Han vil også presentere Hordaland fylkeskommune sin strategi for kunst i offentleg rom.

Tone Einelia: Kunst og design i lokalsamfunnsutvikling. Einelia vil innleie om sin metode for stadutvikling gjennom satsing på kultur, kunst og design. Hun vil snakke om metodar for mobilisering av lokalsamfunn og organisering og styring av prosjekt som opne innovasjonsprosessar. Korleis aktualisere ein stad, involvere rett, men breitt, inspirere og skape felles ambisjonar? Nye samhandlingsmetodar, næringsutvikling og auka verdiskaping. Tone Einelia har vore prosjektleiar for omstillingsprosjektet «Levande lokale» i Lærdal og leier no eit kunstprosjekt på Lærdalsøyri med støtte frå KORO.

Petra Rahm: Auka kunstfagleg og kulturelt medvit ved stadutvikling og utsmykking. Rahm vil gje ein presentasjon av Hordaland kunstsenter sitt arbeid med kunst og offentleg rom. Hordaland kunstsenter bistår offentlege og private aktørar med råd og informasjon, og arbeider for auka kunstfagleg og kulturelt medvit i arbeidet med stadutvikling og utsmykking. Rahm er prosjektleiar for kunst i offentlege rom ved Hordaland kunstsenter. Ho er også biletkunstnar og jobbar som kunstkonsulent.

Hanne Storm Ofteland: Sogn og Fjordane Kunstmuseum som ressurs i arbeidet med kunst i offentlege rom. Sogn og Fjordane Kunstmuseum arbeider no med ein strategi for å ta posisjon som kunstnarsenter. Oftelannd er avdelingsdirektør ved Kunstmuseet, og vil orientere om korleis kunstmuseet vil bli ein ressurs i arbeidet med mellom anna kunst i offentlege rom.

Christel Sverre: «Så snart eit kunstverk blir plassert i det offentlege rom, involverer det fleire og angår andre» Kva roller kan kunsten spele i offentlege rom? Og kva krevst av dei som er involvert i å gjennomføre slike kunstprosjekt? Christel Sverre er tilsett i Kunstbanken Hedmark Kunstsenter der ho har ansvar for utstillingsproduksjon og kunst i offentlege rom. Sverre har ei omfattende og allsidig erfaring som kunstnar og uavhengig produsent og kurator. Ho har vore prosjektleiar og kunstnerisk konsulent for KORO sidan 2001.

Bjørn Are Vollstad: Frå undring til endring. Om undring i kvardagen. Om verdien av å legge til rette for det uventa. Om framveksten av eit naustdalskkjartanistansk ambassadeskap. Vollstad er arkitekt og kjartanistansk diplomat, skribent og undringsagent.

Praktisk informasjon:

Påmelding: Via nettsidene til Sogn og Fjordane fylkeskommune

Påmeldingsfrist: 5. september

Pris: Kr 500,- (medlem av kunstnarorganisasjonane: gratis)

Stad og tid: Festsalen i Førdehuset, Førde torsdag 19. september 2019

Målgrupper: Kommunetilsette på plan og kultur, politikarar, kunstnarorganisasjonar, institusjonar, kunstnarar, galleristar, eigedomsutviklarar, arkitektar og andre interesserte.

Mål: Løfte merksemda og auke kunnskapen om kunst i offentlege rom. Inspirere kommunar og andre utbyggjarar til å løfte kunst i offentlege rom som del av planarbeid og ved utbyggingar. Synleggjere ressursar i arbeidet med kunst i offentlege rom.

Ressursgruppe for seminaret: Hanne Storm Ofteland, Karina Siegmund, Aud Marit Skarrebo Holmen, Torhild Vie, Sissel Lillebø Aarseth, Åge Avedal.

Kontaktperson: Åge Avedal, rådgjevar næring- og kulturavdelinga Sogn og Fjordane fylkeskommune. Mobil: 970 72 734. E-post: age.avedal@sfj.no.

Arrangørar: Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane, Norske Kunsthåndverkere, Vest-Norge, Sogn og Fjordane Kunstlag, Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Mondag 25. februar var BKSF sin styreleiar ein av 23 visuelle kunstnarar frå heile landet som var med i innspelverkstad til den nye kunstnermeldinga som lagast av Kulturdepartementet. Eit par ansatte i Kulturrådet var også til stades. Trine Skei Grande opna innspelverkstaden.

Lesarinnlegg i FIRDA 08.02.19

Om Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane - BKSF (Firda brukte overskrifta: “Kunstnarar jobbar til dei stupar”)

På http://www.bksf.no/fagpolitisk/ kan dei som er interesserte, lese artikkelen «Kunst og kunstnere som ressurs i Sogn og Fjordane». I sitt innlegg i FIRDA 24. januar viser Stig Eikaas delvis til denne. I min artikkel står det bl.a.: «De fleste profesjonelle billedkunstnere har eget enkeltpersonforetak. De får sine inntekter gjennom utstillingsvirksomhet, salg av egen kunst, oppdrag som kunst i offentlige rom, konsulentvirksomhet, undervisning og diverse andre jobber, som i helsevesenet, kassa på Rema, og mye annet.»  

Eg nemner ingen stad at eg meiner staten skal  finansiera livsopphaldet til alle dei som vel å arbeide med kunst. Men kanskje det hadde vore ein god idé med til eksempel nokre «distrikts-kunstnarar»?

Hjelpefond har eg heller ikkje omtala i artikkelen frå 9. mars. Eikaas sikter kanskje til det regionale produksjonsstipendet frå Bildende Kunstneres Hjelpefond som delast ut av Sogn og Fjordane Kunstmuseum kvart år?  Han skriv i sitt innlegg: «Når hørte man om en hjelpepleier på et sykehjem søke om et stipend for å overleve?» Samfunnet og politikarane meiner stillingane i helsevesenet er så viktige at løna til omsorgsarbeidarar, sjukepleiarar og legar i offentlege institusjonar skal subsidierast til siste krone. Bønder er i likskap med biletkunstnarar sjølvstendig næringsdrivande. Staten subsidierar dei delane av bøndenes verksemd samfunnet ser som viktig. Om ein ser den frie kunsten som eit viktig bidrag i samfunnet bør ordningar som frigjer tid og ressursar til framstilling av kunst også bli prioritert.

Kunstnarar søkjer stipend, for i periodar å kunne arbeide berre med kunstnarisk verksemd og produksjon. Det er mange fleire profesjonelle kunstnarar no enn for berre 20 år sidan. Stipend får ein på grunnlag av kvaliteten på tidligare kunstnarisk arbeid og aktivitet, og særs gode kunstfagleg planar for perioden ein søkjer stipend for. Mange kvalifiserte søkjarar får avslag. At ein kunstnar viser glede på facebook over å ha fått stipend , og får gratulasjonar frå kollegar er kan hende ikkje så rart?   

Nettsida til BKSF synast eg slett ikkje er så aller verst. (Eg har laga han på dugnad for BKSF.) Der kan ein finne oversikt over alle medlemar og over dei som har eigne nettsider. Fleire av våre medlem bur utanfor fylket i kortare eller lengre tid, slik kunstnarar òg har hatt for vane tidlegare. Alle BKSF sine medlemar er likeverdige. Ein kunstnar går ikkje ut på dato. Er det ei yrkesgruppe som jobbar til dei stupar med sitt yrke, så er det kunstnarar. Det er ikkje mange som sluttar ved vanleg pensjonsalder. Profesjonelle kunstnarar i alle alderar er hjarteleg velkomne til å søkje om medlemskap i BKSF.

Kunstnartettheten i Sogn og Fjordane ligg ifølge Telemarksforskning 53% under landsgjennomsnittet (Norsk Kulturindeks 2016). I det nye Vestland Fylke er det også viktig at kunstnarar med høg fagleg kompetanse og aktivitet busett seg og arbeider i vår del av fylket. Korleis kan vi gjere Sogn og Fjordane attraktivt for dei som arbeider med visuell kunst? Ei samanslåing av BKSF med Bildende Kunstneres Forening Hordaland (BKFH),  slik Eikaas foreslår, ser eg ikkje for meg at er vegen å gå for å få fleire kunstnarar hit. Men det skal medlemane i BKSF, på demokratisk vis, få seie si meining om på årsmøtet i mars.

At biletkunst har eit viktig samfunnsoppdrag kan vi vere samde om. Mange kunstnarar lagar kunst som ikkje lett lar seg selje. Ikkje fordi kunsten har dårleg kvalitet, men fordi dei fleste som oppsøkjer kunst gjer det for å oppleve og reflektere rundt det dei ser, kanskje òg for å bli overraska eller provosert. Om berre marknadsøkonomien skulle styre i kunstfeltet ville ein miste mange interessante kunstnarskap og stemmer i samfunnet.

BKSF trur at kunsten kan gjere ein forskjell, bringe nye tankar og opplevingar, og vere ein endringsfaktor i samfunnet. Kunst kan skape nye blikk, òg i Sogn og Fjordane.

Sogn og Fjordane Kunstmuseum har hatt ansvar for kunstsenterfunksjonane i Sogn og Fjordane sidan 2003. Det har ei stund ikkje vore så synleg. Men kunstnarane har stor tru på at den nye, oppdaterte, avtala som ble underteikna 12.12.18 med Musea i Sogn og Fjordane, om ivaretaking av desse funksjonane ved Kunstmuseet, skal endre på det. Ei av Kunstmuseet sine oppgåver er å syne fram dei profesjonelle biletkunstnarane og kunsthandverkarane i Sogn og Fjordane. Utstillinga MØNSTRING 2018 viste mange nye verk laga av kunstnarane i fylket.

Det er gledeleg at Sogn og Fjordane Kunstmuseum igjen er blitt ein stad der kommunar og private kan ta kontakt for å få profesjonell rettleiing i forhold til kunst i offentlege rom (utsmykking).

Hanne Storm Ofteland har skrive utfyllande om innkjøp og innkjøpskomité ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum i lesarinnlegg i FIRDA 31.01.19. BKSF stiller seg bak dette, og trur at Kunstmuseet også i framtida ynskjer å nytte fagkompetansen til profesjonelle kunstnarar ved innkjøp til museet.

BKSF er ikkje eit reklamebyrå eller ei marknadsføringsbedrift, men ein fagorganisasjon for profesjonelle biletkunstnarar i Sogn og Fjordane, ein av distriktorganisasjonane under Norske Billedkunstnere (NBK).

Det er for tida tre kvinner i styret, som skal ivareta medlemmane sine faglege, økonomiske, ideelle og sosiale interesser i Sogn og Fjordane, innanfor BKSF sine økonomiske rammer, og ein god del dugnad. Å vere styreleiar i BKSF er eit verv som gjer ei løn tilsvarande om lag 4% stilling.  

På nettet finn ein at det er menn med sterk hårvekst på magen som har mest navle-lo.

Aud Marit Skarrebo Holmen, mellom anna styreleiar i BKSF

Ny avtale om ivaretaking av kunstsenterfunksjonane i Sogn og Fjordane blei underteinkna 12.12.18

Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge og Musea i Sogn og Fjordane er glade for å ha underteikna ein ny avtale om ivaretaking av kunstsenterfunksjonane ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Dei fleste fylker i Noreg har eit kunstnareigd og kunstnarstyrt Kunstsenter. Etter 2003 er det Sogn og Fjordane Kunstmuseum som har hatt ansvaret for ivaretaking av kunstsenterfunksjonane i Sogn og Fjordane.

Etter fusjonen, mellom Sogn og Fjordane Kunstmuseum og Musea i Sogn og Fjordane, var det på tide å få på plass ein ny avtale om kunstsenterfunksjonane tilpassa dagens forhold og behov.

Vi trur avtalen blir eit godt grunnlag for vidare samarbeid med Sogn og Fjordane Kunstmuseum når det gjeld kompetanseutvikling, formidling, visning og bruk av ny samtidskunst i Sogn og Fjordane - til beste for publikum, kunstnarane, Kunstmuseet og Musea i Sogn og Fjordane.

Kunst og kunstnere som ressurs i Sogn og Fjordane

På innspillsmøte til ny kulturmelding i januar kom flere kommuner, institusjoner og organisasjoner med innspill. Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane løftet frem at det er viktig for et nytt fylke at kunstnere med høy faglig kompetanse etablerer seg også i vår region. 

Publisert 09. mars 2018 av Aud Marit Skarrebo Holmen | Oppdatert 09. mars 2018   

Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane (BKSF) er en fagorganisasjon for profesjonelle billedkunstnere. Opptakskriteriet er master i kunst eller tilsvarende realkompetanse. Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane  er en distriktsorganisasjon under Norske Billedkunstnere(NBK).

De fleste profesjonelle billedkunstnere har eget enkeltpersonforetak. De får sine inntekter gjennom utstillingsvirksomhet, salg av egen kunst, oppdrag som kunst i offentlige rom, konsulentvirksomhet, undervisning og diverse andre jobber, som i helsevesenet, kassa på Rema, og mye annet.

Norske Billedkunstnere jobber hardt for at kunstnere skal få honorar for å lage utstillinger, og vederlag for bruken av kunst. Realiteten er derimot ofte at billedkunstnere må betale for å vise sin kunst i kommersielle gallerier, at de ikke får betalt for å arbeide fram utstillingen, at galleristen tar opptil 40% av inntekten ved salg av et kunstverk, og at kunstnerne må betale materialer, montering, frakt og forsikring av verk selv. Uten salg, står så kunstneren igjen med kun utgifter og masse investert tid. Det er ofte gratis for publikum å se utstillingen, eller inngangspenger går til galleristen.  Mange kunstnere arbeider også med kunst som ikke i første omgang er salgbar: eksperimentell, temporær og nyskapende kunst. Utstillingsmuligheter for denne type kunst i Sogn og Fjordane er så og si fraværende. Det finnes ordninger der kunstnerne kan søke om utstillingsstøtte, produksjonsstøtte og ulike typer stipender. Tildelingsprosenten for tildeling av stipend på landsbasis ligger på ca. 30 %. Regionalt og lokalt er tildelingsprosenten ofte mye mindre, da det, som i Sogn og Fjordane, finnes lite midler å søke på For å finansiere sitt kunstneriske virke må kunstneren som nevnt over gjerne ha flere andre jobber.

Kunstnertettheten i Sogn og Fjordane ligger ifølge Telemarksforskning 53% under landsgjennomsnittet (Norsk Kulturindeks 2016). I et nytt fylke, med sammenslåing av Hordaland og Sogn og Fjordane er det spesielt viktig at kunstnere med høy faglig kompetanse og aktivitet også bosetter seg og arbeider i vår region.

Hvorfor er det viktig?

• Vi tror at kunsten kan gjøre en forskjell, bringe nye tanker og opplevelser, og være en endringsfaktor i samfunnet

• Flere profesjonelle kunstnere vil gi mer kunst og kultur i lokalsamfunna

• Flere kunstnere vil gi større fagfelleskap, noe som vil øke sjansen for at kunstnere blir værende i fylket

Men hvordan kan vi få profesjonelle kunstnere til å etablere seg her, og hvordan skape gode rammevilkår som gjør at flere kan ha kunstproduksjon som hovedaktivitet? Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane foreslår følgende:

• Utstillingsmuligheter for nyskapende, eksperimentell og ikke-kommersiell kunst i Sogn og Fjordane

• Møtesteder og fellesverksteder for kunstnere

• Kunst i offentlig rom bør styrkes. Slik det er i dag finnes det ingen instans i Sogn og Fjordane der de som trenger det kan søke profesjonell bistand i forhold til kunst i offentlig rom. Kommunene bør oppfordres til å sette av 2% av byggesum til kunst i nybygg, og å bruke godkjente konsulenter fra KORO (Kunst i Offentlige Rom)

• Det bør øremerkes midler til regionalt innkjøp av samtidskunst. Profesjonelle kunstnere bør være representert i innkjøpskomiteene.

• Flere og større arbeidsstipender og mer prosjektstøtte/produksjonsmidler å søke på, nasjonalt, og særlig lokalt og regionalt.

Sist men ikke minst, noe som er viktig for alle profesjonelle kunstnerne i landet vårt:  Om samfunnet ønsker armlengdes avstand fra politikerne til den frie kunsten må kunstnerne få oppnevne representantene til de statlige stipendkomitéene.

Fri fagfellevurdering!

Norske Billedkunstnere - 23-01-2018 14:00 CET

Med ny kulturminister og ny plattform for kulturpolitikken, er det håp om en omkamp for oppnevningsretten til stipendkomiteene. Som leder i Kunstnernettverkets kunstnerpolitikkutvalg kan jeg si at NBK vil fortsette å stå i bresjen for dette arbeidet – på vegne av de 29 000 medlemmene i nettverket. Målet er i første omgang å stoppe hastebehandlingen av en forskriftsendring som gjelder oppnevningsretten, igangsatt av Helleland-regjeringen. 

Kunstneroppropet 26. oktober i fjor var vellykket: Tre av fire krav gikk igjennom i budsjettbehandlingen for 2018. NBK har snakket mye om kunstnernes kår i media, men siden budsjettet ble fremlagt har debatten spesielt dreid seg om dette: Oppnevningsretten til statlige stipendkomiteer. Spørsmålet om hvem som skal oppnevne var ikke i utgangspunktet ment å inngå i budsjettbehandlingen, men var del av informasjonen i proposisjonen fra regjeringen til Stortinget. Likevel ble dette den heteste fagpolitiske saken på feltet.

Rundt årsskiftet kom signalene om at kulturminister Linda Hofstad Helleland ville gjennomføre to endringer i forskriften for Statens kunstnerstipend. Andre oppdrag som tidligere var gitt til Utvalg for statens kunstnerstipend ble utsatt, blant annet sammenslåingen av komiteer og kvotefordeling. I budsjettforliket (S14) før jul ble det bestemt at det skal lages ny kunstnermelding – den første på 20 år – i kjølvannet av den allerede igangsatte kulturmeldingen. Nå ser det ut til at saken om stipendordningene tas inn i arbeidet med kunstnermeldingen. Men to punkter gjenstår – lønnsreform og oppnevningsrett.  I et møte med tidligere kulturminister tidlig i januar fikk vi bekreftet at departementet vil gjennomføre en en ekstra rask behandling av forskriften for disse to punktene. Utvalget får oppdraget, og høringsfristen er kort.

Den ene forskriftsendringen er ønsket, for den vil gjøre det mulig å innfri den treårige lønnsreformen for garantiinntekt (GI) og tiårige stipend i år. Det betyr at kunstnere innenfor disse ordningene, de som får tildelt stipend for etablerte kunstnere eller for seniorkunstnere i søknadsrunden for 2018, får et lønnshopp til omlag 261 000 kroner i året. Uten forskriftsendringen ville midlene som ble avsatt til dette gjennom budsjettavtalen mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti, blitt til nye hjemler. Økningen av stipendene til et nivå som tilsvarer 50 prosent av en gjennomsnittlig lønnsinntekt i Norge er en seier. Det er helt i tråd med vårt felles statsbudsjettinnspill på det visuelle feltet, og et konkret resultat fra intensivt lobbyarbeid på Stortinget.

Det andre punktet gjelder oppnevningsretten; Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk dessverre ikke flertall for forslaget om å sikre kunstnerne oppnevningsretten. Og Venstre og Kristelig folkeparti brukte ikke instruksjonsretten over regjeringen i dette spørsmålet. De kom imidlertid med en merknad, og uttrykte: “Disse medlemmer er sterkt kritiske til at det foreslås endringer i gjeldende ordning for oppnevning til stipendkomiteene, og mener at departementet burde vente med eventuelle endringer til Utvalget for statens kunstnerstipend kommer med sine anbefalinger i en helhetlig sammenheng.”(14 S, side 72). Merknaden blir svært viktig nå som Trine Skei Grande har ministerposten. 

Både organiserte og ikke-organiserte kunstnere og andre kulturarbeider står sammen om å verne om fagfellevurderingen og prinsippet om armlengdes avstand. Kunstner Victoria Pihl Lind har startet en underskriftskampanje som vil synliggjøre dette, og jeg oppfordrer alle medlemmer om å støtte dette gode initiativet. Underskriftene vil overrekkes kulturministeren personlig.

NBKs styre anser saken om oppnevningsretten som noe av det viktigste vi jobber med fagpolitisk fremover, og medlemmene skal føle seg trygge på at organisasjonen arbeider for å sikre at den blir hos kunstnerne.

Alt godt for det nye året!

Hilde
Styreleder

Seminaret "KUNST OG KUNSTNARARNE SI ROLLE I SAMFUNNSUTVIKLINGA"

Fagseminaret er ein møteplass for kunstlaga i fylket, kunstnarorganisasjonar, kunstnarar og andre som ynskjer å dele og utvikle ny kunnskap omkring temaet.

Bakteppe for seminaret er at det er under utarbeiding ein regional plan for kultur i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen ynskjer å utvikle ein eigen strategi og vurdere verkemiddel for å styrke kunsten og kunstnarane si rolle i samfunnet. Som ein del av dette vert ulike sider knytt til kunst og kunstnarar sett på dagsorden.

Seminaret skal bidra til at dei som kjenner dette feltet og sit på erfaringar, skal få delta aktivt i å formulere dei problemstillingane det er viktig å reise i denne samanheng. Seminaret blir difor eit konkret døme på korleis kunstnarar og dei som jobbar med kunstformidling kan nytte kunnskapane sine til å påverke dei politiske prosessane i samfunnet. Gjennom seminaret vil vi få fram kunnskap om kunsten og kunstnarane si rolle i samfunnet, og dei viktige sidene ved rammevilkåra.

Temaet er ganske ope, og set søkjelys på kunsten og kunstnarane si rolle i å bygge gode og levande lokalsamfunn. At kunsten har ein eigenverdi er vi samde om. Men kva for rolle og verdi har og kan kunsten og kunstnarane ha ut over dette? Og kva skal til for å løyse ut desse verdiane?

Spørsmål vi kjem til å drøse omkring er mellom anna:

·       Kva er det unike kunsten kan bidra med? Kvifor treng vi kunsten i utviklinga?

·       Kva skal til for å løyse ut meirverdi av kunsten?

·       Kva skal til for at kunstnarane kan få ei tydeleg rolle i samfunnsutviklinga?

·       Kva for samfunnsutfordringar kan kunsten og kunstnarane bidra til å møte?

·       Kva for strategiar kan vi nytte for å møte utfordringane i samfunnet?

·       Kva for rolle kan kunstlaga spele i formidling av kunst og for å styrke kunstnarane si rolle?

Seminaret er førebudd i eit samarbeid med Solund kommune, Biletkunstnarane i Sogn og Fjordane, Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge og Sogn og Fjordane fylkeskommune.

Det er Fylkeskunstlaget som står som arrangør av seminaret.

Program for seminaret Laurdag 18.11.17

Kl. 11.00     Opning og kort introduksjon til tema og prosess for dagen

                    v/ leiar fylkeskunstlaget Svein Arne Skuggen Hoff

Kl. 11.15     Staden og kunsten

Kunsten i møte med identitet og landskap v/Karen Helga Maurstig

                    Staden som utgangspunkt v/ Aud Marit Skarrebo Holmen

Kl. 12.30     Lunsj

Kl. 13.30     Kunsten «frå objekt – til aktivitet» v/ Birgitta Ralston Bau

kl. 14.00      Regional plan for kultur

Utkast til planprogram er sendt på høyring. Vi drøftar og kjem med våre vurderingar omkring tema og problemstillingar som er avgjerande for at planen skal bli eit godt verktøy for ein offensiv kunstpolitikk i fylket.

Prioritering og drøfting av utvalde tema – Open Space

Ansvarleg for prosess: B. Ralston Bau og S. A. Skuggen Hoff

Korte førebudde innlegg til debatten

·       Er det mogleg å etablere seg som kunstnar i S&F, Arild Bergstrøm

·       Fleire vil kome til (folk kan melde seg)

Kl. 16.30 Avslutning av seminaret

Deltakelse på seminaret er gratis

Påmelding skjer til:

Sogn og Fjordane Fylkeskunstlag ved Svein Arne Skuggen Hoff, skuggenhoff2@gmail.com.

Norske Billedkunstnere oppfordrer:

Bli med på #kunstneroppropet!

Torsdag 26. oktober klokken 15.00 blir det markering foran Stortinget, der alle er invitert og velkomne til å vise at de ønsker å styrke kunstnerøkonomien for dagens og fremtidens kunstnere.  Vi markerer med «Skrik»-masker etter Edvard Munchs maleri og politikere er invitert til å holde appeller. Det vil også holdes markeringer over hele landet – så følg med der du bor.

Sosiale medier:

Du kan bli med gjennom å poste #kunstneroppropet og endre profilbilde til «Skrik» på Facebook – følg denne linken: http://fboverlays.com/pages/kunstneroppropet

Til den litt mer kreative tilbyr vi:

Klipp ut og fargelegg en Skrik-maske, ta bilde/video og post under #kunstneroppropet på sosiale medier. Du finner masken vedlagt som pdf-fil. 

For de som ønsker ennå en ekstra utfordring:

Mens du har på masken: Spill, dans, les, mal, tegn, oversett, skriv, fotografer, fremfør, komponer, illustrer, film, animer, dikt, form – på alle måter vis at kunst betyr noe for deg. Del på sosiale medier med #kunstneroppropet.

Facebookevent: http://bit.ly/2yEB1Le

Bakgrunnen for oppropet:

Kort tid etter at kulturministeren og utenriksministeren holdt festtaler og solte seg i glansen av norske kunstnere som har utmerket seg internasjonalt – fulgte de opp med å nærmest tømme statsbudsjettet for finansieringsmidler til kunstnernes internasjonalisering.

Regjeringen har snakket i fire år om en frihetsreform, om maktspredning og vært opptatt av at kunstnerne skal tjene mer i sin næring. Stikk i strid med deres egen politikk kuttes igjen finansieringen kunstnerne har for å møte et publikum utenlands og utvide sitt marked.

En utredning av kunstnerøkonomien – gjort på bestilling av Solberg-regjeringen – viste at de kunstneriske inntektene gikk ned 15 % mens inntektene til resten av befolkningen økte med 23 % mellom 2006 og 2013. For et allerede lavt inntektsnivå er utviklingen kritisk for kunstnerne.

Skal det skapes kunst i Norge, må kunstnerøkonomien prioriteres. Skal vi få et mangfold av kunstuttrykk, må vi ha en bredde – det gjelder for kunsten såvel som i idretten. Kunstnere i Norge tar nå en uforholdsmessig stor økonomisk risiko ved å satse innen sitt felt. Ønsker vi virkelig at det å skape eller utøve kunst skal forbeholdes de med en privilegert bakgrunn?

Vi vet ikke hvem som på sikt går inn i kunsthistorien. Selv kunstnere som har skapt noen av våre mest folkekjære nasjonalskatter, trengte tid til å modnes før de fikk sin plass i kulturarven. For eksempel var det avgjørende for Edvard Munch at han fikk både arbeids- og reisestipend, slik at han kunne arbeide og gjøre dette kjent internasjonalt.

Kunstnerstipendene gir frihet til å skape kunst som ikke må følge kortsiktige markedsinteresser. Regjeringen har nå hatt to statsbudsjett på seg til å følge opp en treårig lønnsreform for stipendene, men har valgt å ignorere innspillene fra et samlet kunstfelt. Reformen skal kompensere for en realnedgang i inntekt gjennom flere tiår og vil løfte stipendene opp til 50 prosent av en gjennomsnittlig heltidsinntekt.

Regjeringen svekker kunstnerøkonomien ytterligere ved å avspise Kulturfondet i Norsk kulturråd med knapt en prisjustering. I fjor var bevilgningen fryst, så i realiteten går det nå mindre penger til den frie delen av kulturlivet.

Da Munch fikk stille ut verket ”Syk pike” på Høstutstillingen 1886, var det fordi kunsten ble vurdert av en kunstneroppnevnt jury. Fagfellevurdering – kunstnernes rett til å vurdere andre kunstnere – har vi praktisert med i alle år siden. Nå vil regjeringen frata kunstnerne retten til selv å oppnevne de som skal vurdere søknadene til kunstnerstipend. I dag er det kunstner-organisasjonenes 29 000 medlemmer som gjennom demokratiske valg velger egne stipendkomiteer. Nå vil regjeringen overføre denne makten til et utvalg på fem personer. Dette er maktkonsentrasjon og ikke maktspredning!

Det holder ikke at det ble skapt kunst i Norge for hundre år siden. Kunstnerne krever bedre rammebetingelser som gjør det mulig å skape nye verk og utøve kunst, nå og i framtida.

Støtt opp om kunstnernes fire krav for en bedre kunstnerøkonomi:

1. Fullføre treårig lønnsreform for kunstnerstipendene

2. Oppnevningsretten til stipendkomiteene skal ligge hos kunstnerne selv

3. Generell styrking av Norsk Kulturfond

4. Tilbakeføring av kutt til internasjonalt kulturfremme

Bak oppropet står Kunstnernettverket, som består av:

Norske Billedkunstnere

Norske Kunsthåndverkere

Forbundet Frie Fotografer

Grafill

Den norske Forfatterforening

Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere

Dramatikerforbundet

Norsk Oversetterforening

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

MFO, Musikernes fellesorganisasjon

Artistorganisasjonen GramArt

Norsk Komponistforening

NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere

Norsk Skuespillerforbund

Norsk Sceneinstruktørforening

Norske Scenografer

Norske Dansekunstnere

Norsk Filmforbund

Norske Filmregissører

NAViO – Norsk audiovisuell oversetterforening

For henvendelser eller kampanjemateriell, ta gjerne kontakt med:

Hilde Tørdal: 90 66 10 74

Styreleder i Norske Billedkunstnere og medlem av AU i Kunstnernettverket

Anders Hovind: 23 06 83 10 eller 970 02 768

Nestleder i MFO og leder av AU i Kunstnernettverket

BKSF og NKVN (Norske Kunsthåndverkere Vest-Norge) er saman om forhandlingar med Musea i Sogn og Fjordane om ivaretaking av kunstnarsenterfunksjonane ved Sogn og Fjordane Kunstmuseum. Forhandlingane starta i 2015, og enda ikkje sluttført.

Biletkunstnarane i Noreg får ikkje betalt for jobben dei gjer med å lage utstillingar i landets kunsthallar, kunstsentre og kunstforeningar. Det skal kampanjen #utstillingsavtalen gjere noko med.

Målet for kampanjen er å sikre kunstnarane betaling for arbeid med utstillingar. Utstillingsstadene og kunstnarane står solidarisk saman for å fremje saka og arbeide for økte bevilningar til utstillingsstadene frå fylkeskomunar og kommunar. Les meir her: www.utstillingsavtalen.no